Oddbjørg REINTON © 2023

om utstillingen

FRAM OG TILBAKE

Da jeg startet som utøvende kunstner i Frankrike etter endt studie rundt 1990, hadde jeg for øye å jobbe meg «hjemover» etterhvert...Men hjemme i sør har jeg fremdeles mer enn én fot, mens den andre alltid har vært «hjemme» i Norge, og spesielt i Hallingdal hvor jeg levde store deler av barne- og ungdomsåra. Det dreier seg om tilhørlighet og identitetsparadoks...om splittelse, om tosidighet, om røtter og om tiden som løper, om endringer og kontraster, om natur og kultur, om fjernt og nært, om minner og realitet, om tilbakeblikk og fremtid, om ny forståelse og tilnærming underveis. Situasjonen har uten tvil vært berikende, men samtidig er det noe som mangler. Jeg har hatt det privilegie å kunne se ting utenfra og innenfra samtidig - både innsikt og utsikt - fra et perspektiv hvor endringer blir spesielt synlige. Begreper som grenser og balansegang er et av flere underliggende gjennomgangstemaer.

Jeg er opptatt av hvordan ting henger sammen og bygges opp.

Med disse ledetrådene har jeg bl.a valgt å vise to bilder –  parallelt med to respektive videoer av prosessen -  som først ble vist i 2016 på Eventyrmuséet Villa Fridheim ved Krøderfjorden hvor dette spørsmålet var relevant : hvordan har fortellinger og eventyr fra min barndom preget meg og arbeidet mitt?

To av inspirasjonskildene var:

-Tro og Utro; Forsideillustrasjon av Birger Moss Johnsen. Asbjørnsen og Moe: Eventyr for Barn, utgitt på forlaget N.W. Damm & Søn - Oslo, for første gang i 1948
- Noas Ark av Gösta Geerd : Forsideillustrasjon på Mitt Skattkammer nr 5, utgitt av Teknisk forlag i 1956

Skritt for skritt har jeg malt frie fortsettelser hvor hver etappe i prosessen representerer en ny vinkling, inkluderer et nytt element og /eller visker bort andre, forandrer forløp i tid og sted. Bildene representerer en form for reise fram og tilbake i mine egne minner hvor fantasi og reelle opplevelser forenes.

Endringene og utviklingen av de to bildene uttrykker også den underliggende røde tråden i arbeidet mitt gjennom alle år : dyrevern og klimaendringer.

Livet handler om prosesser og oppfatninger, og det er det jeg ønsker å synliggjøre. Selv ting som virker ubevegelige er til stadighet i endring.  Eventyrfortellinger og spesielt folkeeventyr som i utgangspunktet ble muntlig overlevert er ideelle triggere for forvandlinger og fantasi. Fortellingene endres av de som forteller videre...og deretter av den som mottar og tolker. Det er denne mekanismen jeg har forsøkt å materialisere. Vi vet at den samme historien kan endres totalt fra forteller til forteller, fra ledd til ledd.

Om det er billedspråket som først kommer frem i disse arbeidene, er lyden et
viktig underliggende element knyttet til de visuelle minnene. Under høytlesning av eventyr på sengekanten om kvelden var det viktig å se illustrasjonene. De fungerte som springbrett til videre fantasi hvor "filmen" jeg så for meg også kunne ha lydinnslag. Dette hang jo også sammen med stemmen som fortalte; den samme historien kunne oppleves på ulike måter avhengig av om det var mamma eller pappa som leste.

Om arbeidet mitt i stor grad handler om seriøse problemstillinger, bruker jeg ofte underliggende humor - til tider kynisme. Aleksander har her oppfattet disse elementene og har via lyden understreket slike vippepunkt hvor motstridende uttrykk av følelser som latter og gråt, glede og tristhet, trygghet og angst kan møtes.
Det er naturlig nok sluttetappene som er synlige ved de"ferdige" bildene. Samtidig kan de overmalte og skjulte etappene være like viktige i prosessen. På samme måte som minnene fungerer, har jeg malt over og dekket til deler som er innom i selve prosessen. Noe står igjen og noe viskes bort. De blir på sett og vis sted-og tidløse, slik som minner og oppfatninger flyter sammen i hukommelsen vår.

En del av utstillingen dreier seg om resirkulert materiale og derav også tidligere arbeider; glemte eller skadede bilder har blitt grunnlaget for nye.
De siste årene har jeg satt meg et overordnet mål om å produsere minst mulig avfall gjennom resirkulering og transformasjon av de ulike materialene som jeg har hatt liggende, har funnet eller har mottatt og som så lett ville ha havnet i søpla: malingsrester, vinduskarmer, glass, metall, lokk, stoff, plastbiter osv.

Bildene som stilles ut på Syningen er fra ulike perioder, og representerer etapper og gjennomgående temaer i arbeidet mitt over 35 år. Det dreier seg allikevel ikke om en retrospektiv utstilling, da de fleste verkene som vises har blitt til de aller siste årene.
Om fram og tilbake kan være like langt, handler det for meg om å komme meg videre. Alt henger sammen.
   

Oddbjørg REINTON, oktober 2022