ART TRUET AV UTRYDDELSE


En besøksrunde på de store internasjonale utstillingene, og et tilbakeblikk på kunsthistoriens siste femti år, er nok til å slå fast at Maleriet ikke lenger opptar den plassen en skulle ønske. Vil dette si at maleriet gradvis vil forsvinne?
På lik linje med disse kulturelle betraktningene, kan vi også spørre oss selv om vi er blant de siste som observerer villdyrspor. Nesten som i hjelpeløshet betrakter vi de uunngåelige konsekvensene av vårt overherredømme overfor de truede dyreartene. En situsjonen som er et resultat av vår egoisme og våre individuelle eller felles interesser?

Er Maleriet en truet kunstart? Det er dette dyrebildene til Oddbjørg Reinton roper om. Og det er ingen tilfeldighet at det fortrinnsvis dreier seg om isbjørn. Dyr fra de nordlige strøk som kunstneren selv, såvel som hennes fornavn, er fra. Store aper fra varme strøk hvis menneskelighet fremstår i en berømt film satt til New Yorks tak.  Likeledes  finner vi hvalen som enkelte land fremdeles ikke vil beskytte på tross av nedgangen i bestanden.
Men Oddbjørg Reinton er på ingen måte en opportunist som setter fokus på miljøsaker for å profitere på en ny trend. Malingens tykkelse og dens dominerende rolle er for fremtredede til at dyreportrettene kun kan tolkes for det de tilsynelantende representerer. Oddbjørg Reinton bruker bevisst den hvite akrylmalingen i overensstemmelse med temaet og omgivelsene som forbindes med det. Likeledes er de mørke gorillaene, vitenskapelig definert som våre aner, forbundet med det mystiske og karakteristiske svarte.

Kan vår sivilisasjon leve uten malerkunsten, på samme måte som vi synes å finne oss i at viktige dyrearter forsvinner? Dette er spørsmålet som disse bildene synes å stille. Og det er selve dramaet som spilles ut på lerretet. Det dramatiske aspektet er i enda større grad understreket i de nyeste maleriene hvor den røde fargen gjør at bildene vipper over i det overnaturlige. Dette fordi det hele ikke lenger er troverdig. Den advarende røde fargen minner oss om at det finnes grenser som ikke bør overskrides. Men en kan allikevel se denne grenseoverskridelsen i de fremtredende snablene til elefantene som Oddbjørg Reinton tidligere malte; saken er for overveldende til at vi kan akseptere den.
På den andre siden har gorillaene tendens til å dukke opp fra en lys bakgrunn. Kampen for tilværelsen er den samme som for isbjørnene og andre truede dyrearter.Og i allefall hva malingen angår smelter deres vilkår og tilstand sammen; gorillaene fra nord kan gjerne erstattes med de afrikanske bjørnene...eller omvendt...
Uansett dreier det seg om en sterk visuell dimensjon som blottlegges ovenfor seeren; Malerkunsten fungerer som et beskyttende reservat og holder det fiendtlige, det aggressive, bråket og galskapen i den menneskelige omverdenen på avstand.
I tegningene forsøker Oddbjørg Reinton i større grad å etablere et fortrolig forhold til de seerne som er mottagelige for situasjonen og dens mange konsekvenser. Plasseringen av flere plan på samme flate uttrykker hennes mangesidige tanker. Bruken av usannsynlige rom- eller stedssammensetninger fungerer etter drømmemodellen hvor ulike tider og steder naturlig blandes sammen. Dette arbeidet er utvilsomt konsentrert rundt en drøm; Gjennom å delta i kampen for å beskytte artene som står oss nær ( og slående nok betegner vi enkelte mennesker som bjørner eller apekatter; det er sagt at mennesket er en ulv for mennesket); og ikke minst gjennom selve uttrykksformen dreier det seg om kampen for å opprettholde malerkunsten som et frihetens rom, bevare den og dele den med andre.
Art truet av utryddelse?  Maleren truet av utryddelse?
Hvem vet? Kanskje blir det selve menneskeheten som vil stå i fare da vart leveområde krymper for hver dag som går?

Bernard Teulon-Nouailles | ArtVues, juin 2010

Oddbjørg REINTON © 2023